Denne artikkelen er over 1 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Dette er Kautokeino kommune

Kautokeino kommune er Norges største i areal, 9704 km2, omtrent det samme som fylkene Oslo, Akershus og Østfold til sammen. Av dette arealet er det 640 kvadratkilometer med produktive fiskevann fordelt på rundt 10 000 forskjellige vann. Befolkningstettheten er 0,3 innbygger pr. km2.

Kommunen ligger lengst sør på Finnmarksvidda, og grenser til Alta i nord, Karasjok i øst, Troms fylke (Nordreisa og Kvænangen kommuner) i vest og Finland (Enontekio/Hetta kommune og Inari) i sør.

Klima

Indre Finnmark er et av landets mest nedbørfattige områder, med subarktisk klima. Det er stabile kalde vintre og varme somre. Solen er under horisonten i ca. 7 uker fra over midten av november til midt i januar. Midnattssol er det fra slutten av mai til august.

Naturen

Naturen er rik på ressurser som vilt, fisk og bær. Her er og bergarter/naturstein som er høyt etterspurt som fasade og pyntestein på det internasjonale markedet. Prøveboringer viser også forekomster av mineraler og edlere metaller i spredte områder.

Tall

01.01.2018 var folketallet i kommunen 2946. Kirkestedet er Kautokeino, med noe over 2000 bosatte. Máze, som ligger mellom Kautokeino og Alta har nærmere 300 bosatte. Resten er spredt på 14 småbygder over hele kommunen. Befolkningsutviklinga har fra 1997 vært svakt synkende. Alderssammensetningen er forskjellig fra fylket og landet for øvrig - over 60 % av innbyggerne er mellom 20 – 66 år, mens andelen eldre over 66 år er under halvparten av landsgjennomsnittet. Kommunen er den største enkeltarbeidsgiveren med ca. 280 årsverk (inkl lærerårsverk).

Dette forteller Statistisk Sentralbyrå om Kautokeino kommune.

Samisk kommune

Rundt 95% av kommunens innbyggere er samisktalende, og samisk og norsk er likestilt som forvaltningsspråk. Kautokeino har et variert kultur- og organisasjonsliv med nærmere 80 forskjellige lag og foreninger. I kommunen finnes bl.a kirker/kapell, kulturhus, ungdomshus, teater, idrettshall, bygdetun med museum, kunstnerverksted og aktivitetssentre for eldre.

Institusjoner i kommunen

I Kautokeino ligger landets eneste videregående skole med reindrift som studietilbud: Samisk videregående skole og reindriftsskole er en skole opprettet spesielt for samer med utgangspunkt i tradisjonelle næringer og samisk kultur, kombinert med ordinære studietilbud på videregående nivå. Samisk høgskole, Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, avdeling Kautokeino (tidligere Gáldu), Studentsamskipnaden i Indre Finnmark, Samisk arkiv og Sametingets opplæringsavdeling og avdeling for språk har kontorer på Diehtosiida som ligger midt i Kautokeino tettsted.

Arrangementer

Spesielle begivenheter er Påskefestivalen som er en kultur-, reinkappkjørings-, sports- og musikkfestival med nærmere 40 arrangementer. Sentralt i festivalen nevnes Sami Grand Prix og det tradisjonelle verdensmesterskapet i reinkappkjøring. Festivalen er nå organisert som en egen stiftelse.    

Utmarksnæringer

Reindriften er den viktigste næringen i kommunen. Reindrift sammen med annen utmarksnæring er en bærebjelke for den samiske kulturen.

Historie

Kautokeino ble egen kommune 30. januar 1851. I 1813 ble Kautokeino og Ávjovárri (Karasjok) prestegjeld slått sammen med Kistrand og Kjelvik (Nordkapp) med sokneprestembete i Porsanger. Dette varte til 30. januar 1851 da Kautokeino igjen ble et eget prestegjeld.